Boken setter fokus på den betydningen dr. Max Linde og andre tyske mesener hadde for Edvard Munchs gjennombrudd og anerkjennelse. Blant kildematerialet er tidligere upubliserte brev fra Munch og korrespondansen mellom hans mesener, som diskuterer hvordan de skal lykkes med å plassere Munch i "de fine hjem". Denne brevvekslingen vitner om vennenes bekymring for malerens "fuktighetsbasill" – hans fyllekuler. Linde legger sin ære i å skaffe Munch en fremtid som kunstner i Europa. Han inviterer ham til Lübeck for å male og blir Munchs rådgiver i alle livets spørsmål.
