Glem det romantiske bildet av den lungesyke ulykkelige frøken Södergran som var isolert i det fjerne Karelen, skrivende på sine dikt under påvirkning av mannlige autoriteter, svikefulle elskere, Nietzsche eller Kristus. I denne boken løftes Edit Södergran fram som en som ga 1900-tallets kvinner et nytt språk.Her finner man tilbake til hennes røtter i det livaktige miljøet hun var en del av, i Petersburg hvor hun bodde under sin skolegang, og hvor også den politiske kampen mot tsaren, med innslag av messianisme og terrorisme er viktige element. Hennes debut plasserer henne på den kvinnelitterære scenen i Europa sammen med navn som Lou Salomé, Ellen Key, Zinaida Hippius og Anna Achmatova. Edith Södergrans høystemte periode tolkes som et forsøk på å væreNietzsche - som kvinne. Denne boken har til hensikt å være begynnelsen til en ny Södergranforskning, en forskning som ikke er ute etter å forminske eller idealisere dikteren, men derimot ut fra kunnskap om perioden skape tolkninger som lydhørt følger diktenes tiltale og forsøker å frigjøre deres indre drivkraft. Inneholder personregister.
