Det fjerdet og siste bandet i biografien om Bjørnstjerne Bjørnson dekkjer tidsrommet 1899 fram til Bjørnson døydde i Paris 26. april 1910. Bjørnson og Karoline lever vekselvis i Roma, i Schwaz i Østerrike og på Aulestad. Bjørnson retter samfunnsengasjementet sitt ut mot verda: mot antisemittismen i Frankrike, mot den språklege undertrykkinga av østeuropeiske minoritetar, for fredssaka og for unionsoppløysinga. Diktaren er omstridd, men anerkjent. Hausten 1903 blir han tildelt Nobels litteraturpris. Bjørnson døyr etter langvarig sjukdom. Båra blir frakta til København med den danske kongevogna og derfra om bord i panserskipet "Norge". Meir en femti tusen var til stades då Bjørnson blei gravlagt i Kristiania.
