Det amerikanske paradokset presenterer USA som en liberal opplysningstidsstat som, paradoksalt nok, ble grunnlagt på slaveri og etnisk rensing av urbefolkningen. Boken starter med en drøfting av de ulike fortellingene om USAs grunnleggelse og hvilken rolle disse har for den amerikanske identiteten. Deretter tar den for seg USAs oppbygning som føderalstat og utviklingen av og forholdet imellom de føderale maktgrenene. Forfatteren viser blant annet hvordan makten til presidenten har styrket seg opp gjennom historien og hvilken rolle høyesterett spiller i amerikansk politikk, med fokus på abort og våpenlovgivning. Boken tar også for seg den historiske utviklingen til de to store politiske partiene, og viser hvordan de opp gjennom historien har «byttet plass» på det politiske spektrumet. Mot denne bakgrunnen forklares det, ved første øyekast, innfløkte valgsystemet og de ulike stemmerettslovene. Boken vier også mye plass til den økende polariseringen i amerikansk politikk og samfunnsliv, med særlig fokus på medias rolle i den kulturkampen som utspiller seg. Avslutningsvis tar forfatteren opp tråden fra det første kapitlet og diskuterer USAs pågående identitetskrise: kan USA finne en løsning på «det amerikanske paradokset»?
