Boken handler om den østerrikske forfatteren Arno Geigers far, som rammes av Alzheimer og gradvis mister hukommelsen. Geiger forteller om hvordan det er å bli kjent med sin far på nytt og om hvordan det er å lytte til hans både meningsløse og poetiske setninger. Han forteller om nåtiden, farens fortid og egen barndom i landsbyen. Dette er ifølge forlaget en lys, levende og ofte komisk bok om et liv som fremdeles er verdt å leve. Boken har vunnet en rekke priser.
