Boken plasserer Ibsens forfatterskap i en sosial- og idéhistorisk sammenheng. Den viser hvordan Ibsens dramatikk er en tolkning av de erfaringer som attenhundretallets europeiske modernisering innebar i samfunn, politikk, familieforhold, følelser og fornuft. Ibsen var det moderne samfunns dramatiker, og han skapte det moderne drama. Det er moderniteten som problem som gjør ham stadig aktuell over hele verden. Det sentrale spørsmålet i verkene dreier seg om hvorvidt et fritt samfunn av frie individer er mulig. Boken drøfter denne problemstillingen gjennom analyser av alle Ibsens viktigste dramaer fra Catilina til Når vi døde vågner.
