Denne boken er et omfattende og viktig bidrag til historien om pedagogikk som vitenskap i Norge i vårt århundre. I boken blir sentrale skikkelser i norsk pedagogikk i vårt århundre presentert: Torstein Høverstad og Erling Kristvik, Anna Sethne, Helga Eng og Johannes Sandven, Reidar Myhre og Hans Skjervheim. Spesielt behandlet er grunnleggelsen i 1930-årene og utviklingen av Pedagogisk forskningsinstitutt frem til ettervirkningen av positivismekritikken, som fikk sitt gjennombrudd i norsk pedagogikk i 1972. Positivismestriden etablerte en intellektuell referanseramme som fortsatt preger pedagogikkens faghistorie. Med omfattende litteraturliste.