Husmoren var i løpet av siste halvdel av 1800-tallet og et stykke inn i etterkrigstiden sentral i moderniseringen av det norske samfunnet. Mannen hadde forsørgeransvaret, men kvinnene hadde som oppgave å skape et trygt og godt hjem for familien. Den hjemmeværende kvinnens rolle ble på den måten ansett som viktig for den nasjonale økonomien, og både konservative og sosialdemokrater holdt husmoren frem som ideal. Oppigjennom denne perioden dannet husmødrene en rekke foreninger og organisasjoner. En av disse var Simensbråten kvinneforening. Historiker Iselin Theien har dykket ned i foreningens arkiv. Omdreiningspunktet var huset i Fiolveien 4. I boken tegner Theien et bilde av felleskapet blant foreningens medlemmer, og forteller hvordan kvinnene drevet av sitt engasjement bidro til styrking av en rekke tilbud i lokalsamfunnet. Omtalen er utarbeidet av BS.
