Frode Helmich Pedersen har gjenlest Bjørnstjerne Bjørnsons samtidsskuespill og viser at de fremdeles er både skarpe og friske. Med utgangspunkt i den tidligste mottakelsen av skuespillene gir han et innblikk i det turbulente samfunnsmessige klimaet verkene ble skrevet innenfor, og viser at Bjørnson i sin egen samtid var en minst like forargerlig og brysom skikkelse som Ibsen var. I Pedersens nytolkninger av stykkene løftes deres betydelige litterære og idémessige rikdom frem og diskuteres. Bokens hovedtese er at det «urene» ved Bjørnsons diktning ikke bør anses som en svakhet, men snarere en styrke – uløselig forbundet med disse skuespillenes grensesprengende litterære kraft. Frode Helmich Pedersen er forsker i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Omtalen er utarbeidet av BS.
