Radioprogrammet "Barnetimen for de minste" kom i 1950-åra til å medføre et gjennombrudd for småbarnslitteraturen i Norge. Mye av denne diktningen som ble skapt for radioprogrammet har etter hvert fått klassiker-status. I denne boken ser forfatteren nærmere på Thorbjørn Egners og Alf Prøysens innsats i perioden og sammenlikner dem som radiokunstnere, som fortellere og som visediktere innenfor rammen av et muntlig medium. Dette er to kulturpersonligheter med hver sin særegne stemme, men forfatteren påviser også at de har et beslektet syn på barn og unges behov. Denne hovedoppgaven er en del av forskningsprosjektet "Etableringen av den norske barndommen". Har litteraturliste.