Boken analyserer selve terrorhandlingen 22. juli, men også våre reaksjoner på terroren. Boken reiser en rekke vesentlige spørsmål: . Var terroren en gal manns verk eller en ideologisk motivert handling? Forklares terrorhandlingene best gjennom et fokus på psykiatriske faktorer? Eller på samvirket mellom psykologiske og politiske? Hvilket fokus, og hva slags kunnskap gjør oss i stand til å forebygge terror? Hvordan fungerte sentrale institusjoner etter terroranslaget? Hvilken rolle spilte mediene? Sviktet Universitetet i Oslo da Fjordman fikk godkjent sin masteroppgave? Og hvordan har egentlig rettsstaten Norge fungert etter 22. juli?
