promus

Norsk (bokmål)

I hele sitt voksne liv vandret Elias Olsen Einarsdalen (1854-1938) i det ulendte fjellandskapet mot storhavet ytterst på Fosen i Trøndelag, fra Bessaker i nord, via Åfjord og helt sør til Ørlandet. I storm og godvær, i stekende sol, regn og isende kulde. Sengeleie fant han under hellere, på setre, i steinbuer og staller. Han var en fri mann, ikke eid av noen, og ikke lot han seg tvinge til noe. De få eiendelene sine bar han i en bylt på ryggen og i hendene. Hestene var hans kjæreste venner, mennesker holdt han mer på avstand. Livsgjerningen var å se til at hans kjæreste venner fikk mat og stell. Han bygde veier og stier så hestene kom seg lettere frem. Uansett hvordan livet hans beskrives, går et felles trekk igjen i alle historiene om ham: Alle andre hensyn, også hans egen helbred, måtte vike for hestens velbefinnende. Derfor ble han kalt for Hest-Elias. I 1917 ble han belønnet med et diplom og en sølvskje fra Foreningen til dyrenes beskyttelse. For arbeidet han utførte på gårdene fikk han mat, overnatting, gjerne i stallen, et klesplagg og en sjelden gang sko. Det største savnet var nok godt fottøy, for han vandret hele livet.

Hest-Elias

Tønsberg kommune

Færder kommune

Bøker som ligner på “{title}”

Titler i huskeliste

Utestående gebyr og titler knyttet til gebyr

titler

Fosen - Kulturhistorie

Elias Olsen Einarsdalen, 1854-1938

Einar Jakobsen

Som forfatter

Emner knyttet til Einar Jakobsen

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet

Einar Jakobsen

Som forfatter

Hest-Elias : en fri vandrer

Emner knyttet til Einar Jakobsen

Kontakt

Om biblioteket

Sånn bruker du biblioteket

Nettstedet