Tønsbergportretter – september : Claudia Olsen

15.09.2021

Claudia Olsen

– «det eneste mannfolket i Høyres stortinsgruppe»

Ordene kom fra en Arbeiderpartimann under en opphetet debatt i Stortinget på 1950-tallet – og ingen var i tvil om at det var ment som et kompliment. Senere ble tilnavnet brukt som Claudias hedersnavn i vide kretser. Hun døde i 1980 som landets høyest dekorerte kvinne.

Inger Bjar-Kessler er født og oppvokst i Søndre Slagen/Tønsberg. Hun er utdannet oversetter og språklærer, og arbeider ved Sandefjord videregående skole. Hun har skrevet flere bøker med lokalhistorisk tilknytning til Tønsberg og Vestfold.

[Av Inger Bjar-Kessler]

 

Claudia Olsen var Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, hadde mottatt Den svenska Vasaorden og Norges forsvarsforenings hederstegn, og var æresmedlem av bl.a. Vestfold Krigsseilerforening og Høyrekvinnene. Hun ble født inn i et enkelt, men engasjert arbeiderhjem på Fagerheim på Kaldnes i 1896. Da hadde vi fremdeles svensk konge i Norge. Familien bodde på to rom og kjøkken i en leiegård med utedo og kaldt vann i springen, slik de fleste hadde det på den tiden. Faren og den fire år eldre broren var sjømenn, og moren var husmor og arbeiderske.

Claudia gikk på folkeskolen da hun tjente sine første kroner. Det var når selfangerne kom hjem om våren, og en del av dem trengte å bli rodd over fra tønsbergsiden til Nøtterøy. Da satt Claudia og andre Kaldnes-unger klare i familiens prammer for å ro dem hjem det siste stykket. En skikkelig dagsfangst kunne bli 3-4 kroner, og det var mange penger den gangen. “Da jeg begynte på skolen, var jeg vel nærmest hva man kaller en flittig elev, og det skyldtes ikke minst at mor holdt meg i ørene. Jeg måtte alltid gjøre meg ferdig med alt som het lekser, før jeg fikk gå ut for å leke”, sa Claudia mange år senere.

Kongevalget i 1905

Faren het Andreas Olsen og var svært politisk interessert. Under kongevalget i 1905 måtte den ni år gamle Claudia stadig ro over Kanalen og kjøpe riksaviser til ham, slik at han kunne holde seg oppdatert om hva de forskjellige partiene mente. Claudia var en oppvakt og nysgjerrig jente, og dette med avisene og kongevalget vekket hennes politiske interesse, fortalte hun som voksen. Ved kommunevalget i 1901 var det første gang kvinner hadde stemmerett i lokalvalg og kunne velges til kommune- og bystyret, og i 1913 fikk kvinner stemmerett ved stortingsvalg. Claudia vokste altså opp i en tid der kvinner var på fremmarsj inn i ledende posisjoner og organer i samfunnet. Ved lokalvalget i 1904 var det tre partier i Tønsberg. Høire ble som vanlig største parti i Bystyret med 25 menn og én kvinne, og fire vararepresentanter var kvinner. Venstre fikk inn ni menn og to kvinner, mens Avholdsfolkets liste fikk seks menn i Bystyret.

Etter syv år på folkeskolen gikk Claudia ett år på handelsskole og ett år på folkehøyskole. Dermed var hennes formelle utdannelse ferdig. Faren døde allerede i 1910, da Claudia var fjorten år. Rett etter konfirmasjonen måtte hun ut i arbeidslivet og hjelpe moren og broren med å forsørge familien. Hennes første jobb var som ekspeditrise i et bakeri. Brød og kaker ble kjørt ut til større kunder med hest og vogn.

I 1920 giftet broren Sverre seg med Johanne Amalie Johansen fra Smørberg på Hogsnes. Vielsen var i Tønsberg domkirke, og hele brudefølget ble rodd over fra byen til Smørberg. De nygifte bodde til leie de første årene, og senere kjøpte de gården. Den er fremdeles i familiens eie. Claudia ble en snill tante for barna og etter hvert barnebarna til Sverre og Johanne.

 

Ekspeditrise og kontordame

Etter noen år i bakeriet hadde Claudia flere forskjellige kontorposter. Hun arbeidet på Rasjoneringskontoret under første verdenskrig, og var senere ansatt i firmaet Hans A. Bugge og på Ligningskontoret i Tønsberg. I 1927 ble hun kassererske i Tønsberg Aktietrykkeri – Tønsbergs Blad i Håkon Gamles gate. På fritiden var hun ivrig med i kristelig arbeid, og hun var med på å starte en speiderpiketropp i Tønsberg på 1920-tallet. Hun var også aktiv med turn og billøp! På 1930-tallet deltok hun som co-pilot for en kvinnelig svensk rallykjører. På den tiden kjøpte hun også sin første bil.

 

Ledertrening for jenter og kvinner

Claudia Olsen var hele livet opptatt av at jenter og kvinner skulle trenes opp til å bli gode ledere. Hun var aktiv med i Norges KFUK (Kristelig Forening for Unge Kvinner), som ble stiftet i Tønsberg rundt 1910. Mange unge tønsbergpiker så på Claudia som sitt store forbilde. Claudia var i mange år formann i Menighetspleien i Tønsberg, som bisto trengende barn og eldre i menigheten. Hun representerte Høyre i Bystyret i Tønsberg i 1928-31 og 1933-45, og satt da i skolestyret og formannskapet. I tillegg var hun formann i Tønsberg Høyrekvinner 1938-1947.

På 1920- og 30-tallet hadde Claudia mange gode venninner med høyere utdannelse og stillinger som hun dro på turer med. En av damene het Ruth Horgen og ble senere depotsjef i Tønsberg Sparebank. Ruth eide sin egen hytte på Juksebø-fjellet, Tussebu, og dit dro damene ofte. De gikk lange fotturer og skiturer, og var i det hele tatt meget aktive og sportslige. Tre av de andre i jentegjengen het Julie Bergh, journalist, Mimmi Olsen, kirurgisk oversykepleier, og dr. Borghild Stensaker; som var en av de første kvinnelige legene på Tønsberg sykehus.

 

Innsats under krigen

I 1940 ble Claudia Olsen formann i Tønsberg Menighetspleie, som under krigen drev et stort hjelpearbeid med å skaffe mat til barn og eldre. Som sekretær for Nasjonalhjelpen og medlem av komiteen for Svenska Norgehjälpen i Tønsberg deltok hun i arbeidet for skadelidte under krigen. Hun hjalp sjømannsfamilier, frigitte fanger fra Berg interneringsleir utenfor Tønsberg samt hjemmestyrkene i Tønsberg-området. Alt dette gjorde henne respektert og avholdt i vide kretser.

Claudia Olsen, Ruth Horgen og flere andre samlet inn penger til motstandsfolk og deres familier. Claudia hadde en hemmelig liste med navn og bidrag på kontoret sitt i Tønsbergs Blad. En dag dukket okkupasjonsmakten opp for å foreta en razzia i avisen. Claudia fikk raskt puttet de hemmelige listene i en konvolutt og sendte visergutten over til Ruth Horgen i Tønsbergs Sparebank, slik at hun kunne gjemme dem på et sikkert sted.

Avisene kom – som alle andre – i en vanskelig situasjon. Det de skrev, ble kontrollert. Tidligere journalist i Tønsbergs Blad, Einar Aaraas, skrev dette i 2012: “«Under nødvendighetens lov» måtte TB, som alle andre aviser som kom ut under krigen, ta inn pressemeldinger fra okkupasjonsmyndighetene – men først i 1942 ble det satt inn en naziredaktør i avisen. Han kom til en avis hvor alle andre, bortsett fra en læregutt i trykkeriet, var sterkt anti NS. Naziredaktøren satt mest for seg selv, godtok at journalistene nektet å referere fra nazistmøter, lot [red.sekr.] Jens Holst skrive underfundige petiter – eller forsto kanskje ikke underfundighetene. Redaktøren så ikke, eller lot som han ikke så, at Tønsbergs Blad var et sentrum for illegal nyhetsformidling og annet motstandsarbeid i distriktet. Avisens venner dro daglig dit for å få vite hva BBC meldte, forsyningstjenesten til hjemmestyrkene og flyktningtransporter ble organisert fra huset, farlige ting ble lagret. Praktisk talt alle i huset deltok. Kassererske Claudia Olsen, senere markant Høyre-politiker, hadde ansvar for finansene til deler av motstandsbevegelsen, journalist Birger Warhuus var sentral i flyktningtransportene, journalist Julie Bergh ble tatt av Gestapo og havnet på Grini for sin nasjonale nyhetsformidling.”

 

No er det i Noreg atter dag

I mai 1945 ble freden feiret i hele Norge, og snart begynte gjenoppbyggingen av det norske demokratiet. Claudia Olsen ble valgt inn i det midlertidige kommunestyret og formannskapet i Tønsberg. Høsten 1945 skulle landet ha sitt første stortingsvalg siden før krigen. Vestfold var et sterkt Høyre-fylke, og de to første plassene på Høyres valgliste ble derfor ansett som sikre. I de litt over tretti årene kvinner hadde hatt full stemmerett, hadde det aldri stått noen kvinner høyt oppe på listen til Vestfold Høyre.

Da de første stortingskandidatene skulle nomineres i 1945, ble det naturlig at personer som hadde vært aktive i motstandsarbeidet, ble foretrukket. Her hadde Claudia Olsen en suveren stilling – det sies at hun var den rene sagnfigur i Tønsberg-distriktet. Realph Norland var Høyremann og redaktør i Tønsbergs Blad i 1945-46, og drev en intens kampanje for å få Claudia Olsen nominert som nummer to på listen. Selvsagt møtte han motbør. Ved første votering på nominasjonsmøtet høsten 1945 fikk Albert Holst fra Tønsberg fleste stemmer – 20 – og Claudia Olsen fikk bare 1. Men ettersom voteringen skred frem, endret nominasjonsmøtets stemning seg, og Claudia endte som nr. 2 på listen, med 34 stemmer av 39 avgitte.

Claudia suste rett inn på Stortinget i en alder av 49 år. Allerede ti dager etter at hun hadde tatt sete, tok hun ordet i Nasjonalforsamlingen. Det er en kjent sak at mange stortingsrepresentanter lar det gå vinter og vår før de endelig våger å ta ordet i en så ærverdig forsamling. Men lettskremt var Claudia så visst ikke. Temaet hun tok opp, var det som skulle bli en av hennes hjertesaker i årene på Stortinget: Situasjonen for sjøfolkene og deres familier.

 

Krigsseilerne og familiene deres

Oppveksten i et sjøfartsdistrikt ga Claudia en solid bakgrunn som sjøfolkenes talskvinne etter frigjøringen. Hun fremsatte flere interpellasjoner om hva som kunne gjøres for å hjelpe de kvinnene som opplevde at ektemannen hadde blitt lovlig, men hemmelig skilt under krigen, og som hadde inngått nye forhold uten å informere kone og barn i Norge. I hennes første stortingssesjon ble to saker tatt opp og gjennomført av et mindretall. Det gjaldt økonomisk støtte til forlatte hustruer og godtgjørelse til sjøfolk for tapte effekter. Hun var også med på å fremme følgende saker:

Sjømannstrygd til sjøfolk i utenlandske hvalfangstselskaper og forskjellige endringer i loven. Hun arbeidet for å oppheve ordningen med behovsprøving for alderstrygd, og to ganger fremmet hun et privat lovforslag om 2 øres avgift på tippekuponger til inntekt for sinnsyke- og åndssvakeforsorgen. Hun fremmet et krav om trygget rettsstilling for kvinnelige sjøfolk. Claudia Olsen stilte interpellasjoner i Stortinget om vareforsyningen og om fordelingen av mat, klær og redskaper – ettersom det var flere mangelvarer i årene etter krigen. Hun tok også opp den økonomiske verdien av husmødrenes arbeid i hjemmet. I tillegg fremmet hun spørsmålet om byssetjenesten på hvalfangst.

 

Nortraships hemmelige fond

En av de sakene som gjorde Claudia Olsen mest berømt, var kampen om Nortraships hemmelige fond, offisielt Nortraships Sjømannsfond. Det var et fond med tilknytning til den norske handelsflåteorganisasjonen Nortraships, og som allierte befraktere innbetalte til under den andre verdenskrig. For å jevne ut hyrer mellom allierte sjømenn ble norske sjøfolks høyere hyrer lagt inn i fondet. Da krigen sluttet var fondet på 43 millioner norske kroner. Informasjon om selve fondet lekket gradvis ut under krigen, både fra regjeringen og sjømennenes egne organisasjoner, spesielt fra Sjømannsforbundet. Etter krigen krevde et flertall av sjøfolkene å få ut pengene; men pengene ble i stedet utdelt etter behov. Claudia Olsen var en av de få stortingsrepresentanter som støttet krigsseilerne i deres krav om å få utbetalt midlene. Denne striden skapte mye bitterhet blant krigsseilerne og deres familier. Saken ble ikke endelig løst før Stortinget i 1972 bevilget krigsseilerne en ex gratia utbetaling. Ex gratia vil si at man gir erstatning; ikke fordi en må, men for å få “saken ut av verden”.

 

Brev til Claudia, Oslo

I 1945-49 var Claudia Olsen den første kvinnelige formann av en fagkomité på Stortinget, som leder i Helsekomiteen. Senere ble hun medlem av Sosialkomiteen, etter at Helsekomiteen ble nedlagt. Helsekomiteen behandlet alle saker som gjaldt det samlede medisinal- og sunnhetsvesen (unntatt legevesenet og idretten). Hennes hjertesaker var sosiale spørsmål, rettferdighet samt sjømennenes sak – både de farende sjømenns og de hjemmeværende sjømannskvinners. Fremdeles kan man treffe eldre folk som vokste opp i sjømannsfamilier og som roser den innsatsen Claudia Olsen gjorde for deres familier etter krigen. Fra hele landet kom det inn brev til Claudia Olsen, med bønn om at hun skulle hjelpe vanlige folk med deres problemer. Mange av brevene var bare adressert med “Claudia, Oslo”, eller “Claudia, Stortinget”. Alle brevene kom frem.

Den kjente skuespilleren Rolv Wesenlund uttalte i 1986: “Det har vært én politiker som jeg har satt usedvanlig høyt, høyere enn alle andre. Det var Tønsbergs stortingskvinne, Claudia Olsen. Hun kjempet en lang og innbitt kamp for de mange krigsenker. Min mor var for øvrig en av dem, selv om min far ikke falt under krigen. Han var i handelsflåten. Han falt ikke, men han kom aldri hjem.”

 

Familien

Claudia var en snill og omtenksom tante for brorens barn og barnebarn. Da niesen Gjertrud giftet seg med Arnold fra Egersund i 1956, dro det unge paret på besøk til slekten hans på Sørlandet. Arnold forteller at familien syntes det var “veldig kjekt” at hans nybakte kone var niese av selveste Claudia Olsen, en av Norges mest berømte og respekterte kvinner på den tiden.

Claudia var mye ute og reiste i forbindelse med sine mange verv, og alltid sendte hun kort hjem til hvert av tantebarna. “Sigrun Høislett/Hoksnes, Sem/Vestfoldbanen/Norge” er adressen på et av kortene, og teksten lyder slik:”København 20/5-60. Kjære Sigrun. I dag er jeg her i byen og sender deg en hilsen. Tante Claudia.” I 1965 ble Sigrun konfirmert i Sem kirke, og da var “Tante” med i selskapet. Men da søsteren Anne Kirsti sto til konfirmasjon to år senere, var Claudia ikke lenger frisk. Hun var kommet på Nes Aldershjem i Søndre Slagen, og etter konfirmasjonsgudstjenesten dro familien ut og besøkte henne før de dro hjem til gjestene.

 

Æret av hele Norge

Claudias hukommelse var sterkt svekket de siste 13 år av hennes liv, men enkelte ting glemte hun ikke. En dag sa en pleierske til henne: “Kan du lene deg mot venstre?””- Nei! Jeg vil ALDRI lene meg mot venstre!” kom det kontant fra Høyre-kvinnenes æresmedlem.

Høsten 1980 sovnet Claudia Olsen stille inn. Det kom kranser og minneord fra Stortinget, Krigsseilernes Landsforbund, Høyre og en lang rekke andre organisasjoner og privatpersoner.

Claudia Olsens gravstein står på den gamle kirkegården i Tønsberg. Graven er nå fredet. Et stort portrett av Claudia Olsen henger like ved Vandrehallen på Stortinget, og to utgaver av Carl E. Paulsens byste av henne står på Slottsfjellmuseet i Tønsberg samt på Høyres Hus i Oslo.

 

Bilder:

De fleste bildene er lånt fra Claudia Olsens familie. En stor takk til dem!
Side: 81 lånt fra www.torgervin.no

Kilder

A. Hoff (1914): “Tønsberg i hundre aar”.

  1. Leif Helberg (1958): “Høire i Vestfold – fra omkring 1870 til 1958”.
    Odd Hole: “Jubelgutten fra Horten”. Intervju med R. Wesenlund i Tønsbergs Blad 16.09.1986.
    Einar Aaraas: “Avis under krigen”. Innlegg i Tønsbergs Blad 01.01.2012.

Artikler fra Tønsbergs Blad, Aftenposten, Nybrott, Aktuell m.m. ca. 1955-2013, samlet av Sigrun Aleksandersen.
Wikipedia.
Samtaler med Claudia Olsens familie.
Samtale med Andreas Norland, tidl. redaktør av Tønsbergs Blad.

Den 15. i hver måned legger vi ut et nytt tønsbergportrett. Vi samler alle her

Om artikkelen

Artikkelen om Claudia Scott er skrevet av Inger Bjar-Kessler for Berget (2015) og er gjengitt med tillatelse.
Alle bilder er hentet fra samme artikkel.

Ole F Bergan - portrett

Claudia Olsen med sine brors barnebarn

Caludia Olsen, Sigrun og Anne Kirsti Høyslett, ca 1957

Ole F Bergan - portrett

Claudia Olsen i 1915, 19 år gammel

Ole F Bergan - portrett

Fra Tønsbergs Blads redaksjonslokaler, ca 1930

Fra Tønsberg Blads redaksjonslokaler, ca 1930. Her var Claudia Olsen kasserske. Bildet viser red.sekr. Johan Hansen Grim og journalist Julie Bergh, som var en god venninne av Claudia. Julie ble sendt til Grini under krigen grunnet sin «nasjonale nyhetsformidling». Bildet er lånt fra www.torgervin.no
Ole F Bergan - portrett

Vestfold Turnstevne i Tønsberg 1924

Vestfold Turnstevne i Tønbserg i 1924 – trolig på Gamle Idretten i Stenmalen. 28 år gamle Clauda Olsen blanserer på ett ben forrest på bukken, og alle jentene har like turn-uniformer og turnsko.
Ole F Bergan - portrett

Clauda Olsen (i midten) var formann i Menighetspleien i Tønsberg under 2. verdenskrig

Ole F Bergan - portrett

Billøp den 16. juli 1929. Claudia (stående) var co-pilot for den kvinnelige sjåføren.

Ole F Bergan - portrett

Fra 50-årsjubileet til Norske kvinners Nasjonalråd i 1954.

Fra 50-årsjubileet til Norske Kvinners Nasjonalråd i 1954. Her ønsker lederne Jutta Salberg og Claudia Olsen (t.h.) kong Olav og prinsesse Astrid velkommen.
Ole F Bergan - portrett

Stortingets Sosialkomité

Fra 1954-57 var Claudia Olsen medlem av Stortingets Sosialkomité. Det sies at hun var så dyktig at hun var den reelle lederen av komiteen.
Ole F Bergan - portrett

Tellefine Olsen poserer foran datteren sin bil

Tellefine Olsen poserer foran datterens bil, en Fiat 500 Topolino 1939-modell, som Claudia kjøpte i 1948.
Translate »