Tønsbergportretter – Januar: Anders Rørholt

15.01.2021

Anders Rørholt – den glemte bibliotekpioner?

Uten Anders Rørholt hadde det ikke vært noe Tønsberg bibliotek, slik vi kjenner det i dag. Det hadde ikke vært noe Tønsberg og Færder bibliotek heller. Framveksten av fylkesbibliotek hadde ikke vært det samme uten ham, og sannelig har han hatt betydning for opprettelsen av Norsk bibliotekforening i Vestfold også.

Hvem var han? Var han bibliotekar? Langt i fra. Han var advokat, borgermester og rådmann i Tønsberg, i litt ulike perioder, fra han kom flyttende til byen i 1905, til han døde i 1953. Men for det lesende Tønsberg var han ildsjelen som fikk etablert det aller første folkebiblioteket i byen. Når du rusler inn på biblioteket i Storgata 16 i Tønsberg, nyter en god kopp kaffe, blar i aviser, oppdaterer deg på ny og aktuell litteratur og plukker med deg en god bok – da bør du sende Anders Rørholt en varm tanke. Hadde han tatt en tur innom selv, hadde han kunnet glede seg over lesende barn, studenter bøyd over pensum, og møter og arrangementer i alle rom og etasjer i dette bygget, som han nok hadde opplevd som ganske futuristisk i dag.

 

Hvem var Anders Rørholt?

Han var født på Hamar i 1878, og kom til Tønsberg som ung jurist på 27 år. Der giftet han seg og stiftet familie, der hadde han sitt virke, og der døde han, 75 år gammel. Han var borgermester og rådmann i flere mannsaldre, fra 1920 til 1949, og formann i bibliotekstyret 1909 – 1951. Dette siste må være en uslåelig norgesrekord.

Ellers er det lite å finne om privatpersonen Anders Rørholt. Det finnes få portretter av ham, det som henger både på biblioteket og på rådhuset i Tønsberg, viser en alvorlig mann med smalt ansikt og lang, spiss nese. En byste av ham, som befinner seg på Vestfoldmuseet, er også utformet i den samme høytidelige stilen som preget denne tidsepoken. Det som sier oss mest om denne mannen i dag, er hva han gjorde, og hva han fikk utrettet for Tønsbergsamfunnet og norsk biblioteksektor.

 

Tønsbergenserne var et lesende folk

Allerede i 1858 var det en boksamling ved byens skole, og i 1868 opprettet Tønsberg Arbeiderforening et bibliotek, riktignok bare for medlemmene. Byen hadde også en leseforening. Tønsberg Kristelige Ungdomsforening hadde et bibliotek for sine medlemmer, de hadde sine møter på Svend Foyns private middelskole på Villa Møllebakken, der Svend Foyn stilte et rom til disposisjon for utlån av bøker en dag i uken.

Allerede i forbindelse med byjubileet i 1871 dukket det opp et ønske om å opprette et eget folkebibliotek i Tønsberg, som et varig minne om byjubileet. Det ble ikke slik, og det gikk mange år før forslaget ble tatt opp på nytt. I mellomtiden er det ikke tvil om at Tønsbergenserne leste. Spesielt viktig ble Arbeiderforeningens bibliotek, som rundt 1900 hadde 3.300 bind i samlingen. Først rundt 1902 begynte debatten om et folkebibliotek i byen igjen, men det skjedde fremdeles lite og ingenting. Så flyttet Anders Rørholt til byen.

 

Hva gjorde han?

Anders Rørholt ble tidlig medlem av museumsstyret i Tønsberg, og han skrev mer enn gjerne i lokalavisen, når det var noe som engasjerte ham. Dette tyder på at han var en mann med et samfunnsengasjement, som var opptatt av kultur og kunnskap, og av dannelse, og som ønsket å få utrettet ting.

I 1908 begynte det å komme en rekke innlegg i avisen, signer «Rt», som argumenterte overbevisende om at det var på tide å få opprettet et folkebibliotek i Tønsberg. Etter hvert ble det kjent at det var Anders Rørholt som sto bak initialene, og han fikk med seg et stort flertall. I 1909 kom endelig vedtaket på plass i formannskapet. I forslaget sto blant annet:

«Den moderne folkeopplysningsbevegelse, slik som den er fremstått i England og Amerika og derfra spredt så å si utover hele den siviliserte verden, er båret av erkjennelsen av de store krav til det hele folks opplysning, som våre dagers samfunn stiller, krav, som nødvendigvis må stilles høyere og mere omfattende jo mere demokratisk samfunnet er organisert.»

Man kan ane at dette er Anders Rørholts ord. Vedtaket ble fattet i mars, og det ble bevilget 3.000 kroner til innkjøp og utstyr. Så gjensto en runde i Arbeiderforeningens styre, som etter omfattende debatt vedtok å overdra sin samling til det nye folkebiblioteket. Dette var et viktig bidrag. Deler av denne samlingen finnes fremdeles i bibliotekets godt sikrete magasiner.

I løpet av 1909 arbeidet Rørholt for å få tilstrekkelige midler til biblioteket. Ungdomsforeningen donerte sin samling, og kammerherrinne Morgenstierne forærte også biblioteket en samling bøker. Rørholt oppfordret byens kvinner og menn til å donere både bøker og pengegaver. Tre måneder før åpning hadde biblioteket fått 2.900 bind.

Tirsdag 21. desember 1909, kl 17.00 åpnet Tønsberg bibliotek dørene. Dette ble en suksess! Det første halve året ble det lånt ut 1 bok hvert minutt av åpningstiden, og utlånet ble etterhvert så høyt at samlingen begynte å bli utslitt. Igjen var det Rørholt som sørget for økonomiske bidrag, slik at nytt kunne kjøpes, og noe av det gamle repareres.

Utlånet gikk derimot ned i 1918, som følge av spanskesyken. Biblioteket måtte holde stengt fra sommeren og langt ut på høsten, og det var møteforbud og alle slags forholdsregler. I dag er det godt å vite at det ble en ny blomstringstid for biblioteket, etter at pandemien var over.

 

Rørholt satte Tønsberg på Norgeskartet

I 1927 tok Rørholt initiativet til et samarbeid om bibliotekdrift med Nøtterøy. Dette er unikt i norsk bibliotekhistorie – det interkommunale samarbeidet mellom de to nabokommunene er fremdeles uten sidestykke. Selv etter et par runder med kommunesammenslåinger er dette samarbeidet selve bærebjelken for det Tønsberg bibliotek ble: et lokomotiv i norsk bibliotekutvikling, og grunnlaget ble lagt av Anders Rørholt. Rørholt var kanskje ikke så framsynt at han så hva som ville skje nesten hundre år fram i tid, men framsynt var han. Han har satt varige spor etter seg.

I 1927 ble Norsk bibliotekforening, avdeling Vestfold, etablert. Initiativet ble tatt av Anders Rørholt, som tegnet seg som livsvarig medlem, og som ble den første formann. Det som skjedde i 1929, er nesten oppsiktsvekkende. Da sendte Tønsberg en søknad til Kirke- og Undervisningsdepartementet om statstilskudd for å bli det første sentralbibliotek i landet. Dette skjedde allerede før arbeidet med bibliotekloven av 1935 en gang var påbegynt. Snakk om å være forut for sin tid. Det ble avslag i første omgang, men sentralbibliotek ble det, det som ble forløperen til fylkesbiblioteket. Tønsberg gjorde dette for egen regning, og ble det første sentralbibliotek i landet.

Da Anders Rørholt ga seg som formann i bibliotekstyret i 1951, fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull på avslutningsmarkeringen. Selv ga han biblioteket en bankbok på 1.500 kroner. Det er ingen tvil om at hans engasjement for biblioteksaken var stor, og han fortjener ikke å bli glemt.

 

Tekst: Tone Moseid

 

Den 15. i hver måned legger vi ut et nytt tønsbergportrett.
Vi samler alle her

Byste av Anders Rørholt

Byste av Anders Rørholt.

Bildet er brukt med tillatelse fra Slottsfjellsmuseet.
Kunstner: Carl E. Paulsen.
Fotograf: Mekonnen Wolday

Portrett av Anders A. Rørholt

Portrett av Anders A. Rørholt.

Portrettfoto av Anders Rørholt
Fotograf ukjent

Kilder:

Hoff, Bjarne, n.
Tønsberg bibliotek : sentralbibliotek for Vestfold : 1909 – 21. desember
– 1959 / Bjarne Hoff ; utg. av Tønsberg bibliotek. – Tønsberg : [s. 2n.]
, 1960. – 85 s. : ill. 

Jacobsen, Erik, n., 1971-
Feirer fortiden – former fremtiden : Tønsberg og Nøtterøy bibliotek 1909
– 2009 / Erik Jacobsen. – [Tønsberg] : Tønsberg og Nøtterøy bibliotek,
[2009]. – 136 s. : ill.

Translate »